Forvaltes våre drikkevanns-ressurser på en forsvarlig måte?

Av Tor-Henning Iversen,
Prof. emeritus, https//:bio-consult.net

I Næringslivets perspektivmelding er våre naturresurser – nasjonalformuen – inndelt i fire kategorier: Naturgitte, menneskelige (humankapital), menneskeskapte (realkapital) og finansielle. Suverent viktigst av disse er humankapitalen, dvs. verdien av all vår fremtidige arbeidsinnsats.

Men – i et fremtidsperspektiv mot 2050 vil fortsatt landets rikdom være uløselig knyttet til våre naturressurser. Siden århundreskiftet så har vi allerede gjennom utvinning og videreforedling av våre ressurser bygget opp kunnskap, teknologi og verdier som har kommet hele nasjonen til gode.  Hvordan skal man så videre utvikle naturressursene i de neste tiårene, som kan komme nasjonen Norge til gode?

 

Miljøforurensninger i luft og vann

Med de globale endringer som en konsekvens av miljøforurensinger både i luften og i vann vil kvaliteten på vannet ikke være statisk, men endres i en negativ retning hvis man ikke gjennomfører tiltak som kompenserer for en kvalitetsreduksjon som allerede har gitt seg merkbare utslag. Vi opplever i stadig større grad at kvaliteten på vårt drikkevann kan endres over natten. Kokevarsel er et begrep som mange er blitt vel kjente med og i sin verste konsekvens medfører dette dramatiske helsemessige påvirkninger. Vel kjent er Giardia-infeksjonen som ble fremkalt av den encellede protozoen Giardia lamblia som forårsaker sykdommen giardiasis når man drikker vann eller spiser matvarer som er forurenset med parasittens cyster. Problemet oppstår når cystene åpner seg i tynntarmen og den aktive, svømmende formen (trofozoitten) lever og deler seg. Etter en inkubasjonstid på fra noen dager til tre uker kan symptomene være fra mageplager til kraftig diare, dehydrering, kvalme, magekramper, vekttap, utmattelse og luftplager. I Bergen fikk man et utbrudd i 2004 og en rekke artikler er skrevet om denne forurensingen og mulige smittekilder. Antallet smittede var fra et par tusen til seks-tusen mennesker. I en evalueringsrapport fremlagt i 2006. konkluderte man enstemmig med at sannsynlig smittekilde for utbruddet var kloakkforurensning av vannkilden Svartediket fra boliger i den nære bebyggelsen. Konklusjonen var basert på at det ble påvist kloakklekkasje 200 – 300 meter fra råvannsinntaket i Svartediket.

Senere er det fra ulike deler av landet rapportert om mageplager som en konsekvens av inntak av forurenset vann. Sommeren 2019 ble det også påvist et utbrudd på Askøy som igjen fikk dramatiske konsekvenser for både barn og voksne. I et samarbeid mellom Askøy kommune, Mattilsynet Region Sør og Vest og Folkehelseinstituttet ble det 1. november 2019 fremlagt en rapport som omtalte kilden for utbruddet ut fra epidemiologiske, mikrobiologiske og miljø-undersøkelser og iverksatte tiltak. Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet fikk torsdag 6. juni 2019 et varsel om utbruddet. Den lokale legevakten opplevde en uventet tilstrømming av pasienter med akutt magetarminfeksjon. Felles for disse var at de bodde nær hverandre og man mente raskt at drikkevann var årsaken til utbruddet. Basert på informasjon om pasientenes bosted ble mistanken raskt rettet mot et høydebasseng tilknyttet Kleppe vannverk. Kokevarsel ble umiddelbart sendt ut og det aktuelle høydebassenget ble stengt. Samme dag ble det påvist Campylobacter jejunii i avføringsprøver fra flere pasienter innlagt ved sykehus. Folkehelseinstituttet (FHI) og Mattilsynet har fulgt opp saken, men en konkret hendelse kunne ikke påvises som årsak til utbruddet. Før utbruddet var det en periode med langvarig tørke, etterfulgt av mye nedbør. Man tolket dette slik at innlekking i sprekker og funn av innsig i taket på høydebassenget sammen med et rikt dyre-og fugleliv i området under regnskyll og utvasking av avføring fra fugler/dyr ned i høydebassenget gjennom sprekker/utettheter ble antatt å være en rimelig forklaring på forurensningen.

 

Hvordan skal man kunne forhindre slik lokale utbrudd?

Ved alle vannverk er det pålagt en rutinemessig overvåkning av vannkvaliteten etter en prøvetakingsplan utarbeidet av miljørettet helsevern i samarbeid med vann-og avløpsetaten. Dette skjer også på Askøy og man konkluderer i rapporten fra Askøy med at råvann og drikkevann holder god hygienisk kvalitet iht. Drikkevannsforskriften, dvs. ingen prøver har avdekket fekal forurensning. Det nevnes likevel at påvisning av enkeltstående tilfeller av koliforme (ikke E.coli) er gjort, men ikke av fekale indikatorbakterier.

I et prosjekt ved et vannverk på Askøy har man over 7 måneder gjennomført undersøkelser av vannkvaliteten ved å ta i bruk en helt ny teknikk basert på kunnskap om galvaniske elementer som påvirker vann-molekylets struktur. Her benyttes en revolusjonerende oppfinnelse (se https://detallerbestevann.com) – en såkalt vanngenerator (DabV-1 og DabV-2) – for å forbedre vannkvaliteten for beboere knyttet til vannverket. Vi har holdt de resultater vi har oppnådd uoffisielle og kun vannverkets styreleder er holdt orientert mens kommunen selv har foretatt analyser av vannkvaliteten.

Man forutsetter at drikkevann skal helst være fargeløst. I praksis vil de fleste drikkevannskilder ha en gulbrun misfarging av vannet. Dette skyldes et høyt innhold av humus og mindre mengder av mangan og jern. Slike biologiske, fysiske og kjemiske stoffer i drikkevannet kan være av helsemessig betydning. Av denne grunn så angir drikkevanns-leverandørene et fargetall som kan brukes som et mål på vannets innhold av naturlig organisk materiale (humusstoffer). Ved undersøkelser av drikkevann i et analyselaboratorium (f.eks. hos Eurofins AS) oppgis fargetallet i mg/l Pt. Tallverdien tilsvarer referanse-løsningens konsentrasjon uttrykt i milligram per liter.

Vi vedlegger en dataoversikt (Tabell 1) som viser at ved på-setting av kun to DabV-2 til uttaket ved drikkevannskilden og i høydebassenget så forsvinner både E. coli og koliforme bakterier. Vi tolker dette dit hen at den påkoblete UV-enheten i hovedvannkilden ikke fungerer når fargetallet overstiger verdien 20 mg/l Pt. Det vil bety at UV-strålene når fargetallet nå er på 56 mg/l Pt – stoppes av den store mengden av humusstoffer og ikke når frem til bakteriene. Vi har selv innledningsvis tatt prøver på fire tidspunkter for egen regning som er analysert av Eurofins AS. Etter avtale med styreleder i vannverket lot vi så to DabV-2 fortsatt stå på de samme rørene mens kommunen selv foretok vannprøvene – uten å være oppmerksom på at DabV-er er tilkoblet. Totalt viser det seg at alle prøver nå viser at vannet har drikkevannskvalitet og ikke lenger trengs å kokes. Dette er særdeles viktig for eldresenteret og på kjøpesenter med legesenter og kafeteria.

Tabell 1. Tabellen viser data for vannkvaliteten ved et vannverk på Askøy fulgt over 7 måneder. Forkortelser benyttet er: «Kolif.» er koliforme bakterier som er indikatorbakterier. E.coli er også en koliform bakterie. Det skal ikke påvises koliforme bakterier i drikkevann. «I Ent.k» er intestinale enterokokker som finnes i tarminnholdet fra mennesker og dyr. Slike bakterier overlever lenger i naturen enn de koliforme bakterier.

bilde1

På tilsvarende måte har vi benyttet DabV-er for å rense opp i gamle rør knyttet til en gård nær Bergen. Dette anlegget er et gammelt anlegg, som består av våningshus, selskapslokale og stall til 30 hester i enden. På grunn av stort vannforbruk i stallen blir disse rørene renset i løpet av forholdsmessig kort tid. Dette anlegget har for-filter, men ikke UV-anlegg. Resultatene er vist i Tabell 2 og også her er forventes det at antallet E. coli og koliforme bakterier vil gå ned mot kravet om drikkevann som holder god hygienisk kvalitet iht. Drikkevannsforskriften.

Tabell 2. Tabellen viser data fra vannkvaliteten knytte til en gård nær Bergen som får sitt vann fra en forurenset vannkilde – se verdier for råvann/overflatevann.

bilde2

Den neste tabellen viser tilsvarende resultater fra gammelt industriområde i nærheten av Bergen som er lokaler knyttet til en gammel papirfabrikk. Bygningsmassen er svært gammel med to hovedrør som går ut fra et høydebasseng som tilfører vann til 14 leietagere med alt fra kantine, kontorer, blikkenslager etc. I disse koronatider er det liten trafikk i bedriftene så det tappes lite vann i anlegget. Det er derfor imponerende å se at de påsatte DabV-er makter å rense rørene på kort tid. Dette anlegget har aldri hatt noen form for sikring, hverken for-filter eller UV-anlegg.

Tabell 3. Tabellen viser data fra vannkvaliteten knyttet til industriområde nær Bergen som får sitt vann fra samme forurensete vannkilde som gården omtalt i Tabell 2 – se verdier for råvann/overflatevann.

bilde3

Summarisk så kan det sies at ethvert hjem burde ha montert en eller flere DabV-er på inntaket for drikkevann fra et offentlig vannverk for på den måten å opprette en barriere 2 for drikkevannsikring. Dette vil være 100% energi- og miljøvennlig og kostnadsbesparende sammenlignet med tradisjonelle måter å sikre vannforsyninger på. Ingen behov for rørlegger da de festes utenpå rørene (Bilde 1).

Bilde 1. DabV-er festet med en strips til vannrørsystemet i huset.

Innfesting av DabV vannfordelingen i rør
Innfesting av DabV på hotell i Thailand

På hvilken måte sammenfaller virkningen av DABV-er med Mattilsynet sine krav og drikkevannskvaliteten fastsatt i Drikkevannsforskriften?

Denne artikkelen ble skrevet som et tilsvar til seniorrådgiver Anders Bekkelund i Mattilsynet som i en artikkel kalt «Betydelige utfordringer for leveranser av drikkevann». Her tar han opp problemer knyttet til behovet for økte investeringer i ledningsnettet og at behovet for beredskap og leveringssikkerheten må styrkes. I sin artikkel minner han om at drikkevannet på Askøy i juni 2019 ble infisert med Campylobacter. Etter denne episoden fikk Mattilsynet i oppdrag av daværende folkehelseminister Sylvi Listhaug i Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en nasjonal status for drikkevannsområdet.

I denne sammenheng så har Mattilsynet analysert store mengder med rådata levert av kommunale og private vannverk.  Tilsynet har også gjennomført en spørreundersøkelse som ble besvart av 149 kommuner med til sammen over 2,5 millioner innbyggere.

Selv om drikkevannet i Norge er generelt trygt, mener Mattilsynet at innsatsen og investeringene i drikkevannsforsyningen må økes om ikke situasjonen skal bli verre.  Som nevnt innledningsvis så viser Mattilsynets rapport at utfordringene først og fremst er at mye av ledningsnettet er gammelt og dårlig, og at dette medfører både fare for store lekkasjer og innsug av fremmedelementer. Gjennomsnittsalderen på de kommunale vannledningene i Norge er 33 år. Fylkesvis er hovedvekten i overkant av 30 år gamle. Anders Bekkelund peker på at i 2018 lekket nesten 30 prosent av vannet ut av de kommunale vannledningene. Over 200 millioner kubikkmeter ferdig produsert drikkevann forsvinner årlig. De nasjonale målene for vann og helse sier at lekkasjegraden fra hvert enkelt distribusjonssystem skal være under 25 prosent innen 2020. Dette målet ble ikke nådd.

Anders Bekkelund peker videre på at de fleste kommunene har vedtatt planer for drikkevannsområdet og 89 prosent av kommunene har en investeringsplan vedtatt eller under utarbeidelse for vannområdet. I en rapport fra 2017 anslår Norsk Vann at drikkevannsområdet har et investeringsbehov på 160 milliarder kroner i perioden 2016-2040.

Fra 2020 vil Mattilsynet konsentrere sin innsats på drikkevannsområdet spesielt om vannforsyningssystemenes vannledninger. Mattilsynet kommer til å ha særlig vekt på farekartleggingen i denne forbindelsen, og på om planene for drift, vedlikehold og fornying er oppdatert og følges.

Kan oppdagelsen av effektive DabV-er avhjelpe Mattilsynets behov for å sikre en bedre drikkevannsforsyning?

En nærmere studie av de vedlagte tabeller og bilder viser at DabV-er en ganske unike og vil til fulle kunne fungere som en barriere 2 for drikkevannsikring. Den lite kompliserte monteringen av DabV-er vil gjøre det mulig for enhver husholdning å sette denne på egen drikkevannsforsyning. Når man så i tillegg vet at kostnadene ved anskaffelse er bagatellmessige sett i forhold til kostbare UV-anlegg, så vil Mattilsynet kunne stole på at det vil bli langt mellom akutte krisesituasjoner og begrepet kokevarsel kan man glemme. De miljø- og helsemessige konsekvenser er derfor betydelige sett i en nasjonal sammenheng.

0
    0
    Handlekurv
    Din handlekurv er tomGå tilbake til produktet