Av: Rune Nilsen og Tor-Henning Iversen, 3. september 2021

Vann er polart med pluss i ene enden og minus i andre enden, derfor vil et vannmolekyl binde seg til et annet fordi pluss og minus tiltrekker hverandre. På den måten danner vannmolekylene store enheter bundet sammen gjennom polare bindinger (tiltrekking gjennom pluss og minus).

I en foss hvor det er mye energi, rives disse store sammen-klumpede vannmolekylene fra hverandre til mange små molekyler. Mange vil tolke denne prosessen dit hen at vannet blir restrukturert og dette er årsaken til at man ute i naturen skal drikke rennende, ikke stillestående vann noe de fleste av oss kjenner til. Det rennende vannet har også et høyere innhold av oksygen.

I en omfattende vitenskapelig artikkel i Nature (Generation mechanism of hydroxyl radical species and its lifetime prediction during the plasma-initiated ultraviolet (UV) photolysis | Scientific Reports (nature.com)

https://www.nature.com/articles/srep09332)peker forfatterne på at man kan påføre vann en tilsvarende energi som i en foss. Dette oppnår man ved å benytte UV-stråling i området fra 200-300nm. Dermed starter biologiske reaksjoner i vannet primært som en konsekvens av radikal-dannelse. Frie radikaler er forbindelser som inneholder et uparet elektron og som derved blir svært reaktive. En type radikal som dannes ved UV-bestråling i vann er hydroksylradikaler (H*) som er ustabile molekyler som har en evne til å bekjempe forurensning blant annet visse virus, bakterier og sopp. Dette er allerede i praktisk bruk verden over.

Tilbake til vann: Det fenomenet at vannmolekylene som i stillestående vann forekommer klumpet sammen, vil på grunn av hydroksylradikalene spaltes og dele seg i mange små enheter. Vannmolekylene blir aktive molekyler som påvirker signalsystemer i en vandig biologisk løsning.

I forbindelse med DabV-er så mener vi at lignende reaksjoner   skjer i vannet når vi setter en DabV-enhet utenpå et vannrør. I en lysmåler som vitenskapelig betegnes et spektrofotometer, har vi sendt lys gjennom vannet plassert i et glass (en kyvette) i lysmåleren. På den andre siden av kyvetten måles lyset som slipper igjennom (transmitteres). Målingene viser at det slipper gjennom lys i hele spektralområdet fra UV til synlig lys (200-800nm). De største utslagene ser vi imidlertid i UV-området fra 200-300nm og det er grunn til å anta at det er dette vi ser her som gjør at vannmolekylene rives fra hverandre som i en foss i naturen samtidig som oksygen-innholdet i vannet øker og kalkkrystaller løser seg opp i mindre krystaller. De vitenskapelige undersøkelsene gjort på virkningene av vannbehandleren DabV viser at i praksis er effekten positiv for høyerestående (eukaryote) organismer (mennesker, dyr, fisk og planter) som trenger det aktiviserte vannet med høyt oksygen-innhold i sitt stoffskifte som aerobe organismer. Imidlertid viser undersøkelsene at DabV samtidig fjerner enkle, laverestående (prokaryote) organismer slik som E. coli, koliforme og intestinale enterokokker som primært viser at de ikke tåler de frembrakte aerobe forhold.

I et enkelt forsøk (Figur 3) kan man vise hvordan vann som er eksponert for hele spektralområdet viser tydelige utslag i et spektrofotometer i UV-området både i rent vann og som en konsekvens av effekten av to ulike typer DabV (blå og hvit).

DabV kurve
bilde3

Figur 3: Målt i et JENWAY 7205 spektrofotometer hvor vannet er ubehandlet («Blank», blå linje) vil transmisjonen sees som en horisontal linje, men med kraftige utslag i UV-området som tyder på radikaldannelse. Etter eksponering for to typer DabV-er (Blå» og «Hvit») forsterkes altså radikaldannelsen i UV-området hvor de markerte topper kan påvises. Den vertikale akse er normalt ubenevnt og viser relative verdier. Den horisontale akse angir spektralområdet mellom fra UV til synlig lys (200-800nm).

0
    0
    Handlekurv
    Din handlekurv er tomGå tilbake til produktet